Hei igjen!

HEi folkens! Nå er det så evigheter siden jeg har oppdatert her inne, at jeg neten skammer meg bittelitt, for jeg har jo gjort så mye i mellomtiden som jeg vil fortelle dere om!

Men den gang ei, jeg fikser ikke å skrive det ned lizzom.

Blant annet har jeg laget de to første episode i BSTV Drama, eller Trailer Trash som spalten har blitt hetende. http://bstv.no/underholdning/drama/trailer-trash-varg-veum , en liten smakebit på kva som ventar frå oss.

Eg har beint fram vore så travel sist på at eg ikkje har hengt med i nøke anna enn det aller viktigaste, så eg er knakanes klar for ei uppdatering frå dikkan au:)

Kjære mormor.

At du allerede er borte er litt vanskelig å forholde seg til. Jeg kjenner ingen som er som du var. Alltid engasjert, alltid like ivrig, og alltid like ærlig. Jeg tror ikke det har gått opp for meg helt enda at jeg aldri skal få høre den hjertelige latteren igjen, eller de små sinte utbruddene du alltid kom med når du hang fast i bordkanten. Det at jeg har arvet klossetheten din gjør nok at jeg kjenner meg enda mer bundet til deg enn jeg ellers ville ha gjort. Du og jeg har vært på mange eventyr sammen, og jeg kommer aldri til å glemme alle de fine samtalene jeg har hatt med deg og det du har tatt meg med på.
Du var en av de jeg vet om som var flinkest til å gi ros og komplimenter, og har alltid fått de rundt deg til å føle seg bra.
De siste tre årene, som nok har vært både slitsomme og vonde for deg er bare tre år av et langt og spennende liv. De siste tre årene har ikke du vært deg slik du alltid har vært. I min hukommelse kommer du til å være den høyreiste og sprudlende damen som jeg vet du en gang var. Teaterdamen, kvinnefrontsdamen, mammaen til tre barn, farmoren til to, og mormoren til seks. Helt til slutt rakk du også å bli oldemor til to som du aldri ble kjent med. Men for meg var du først og fremst min mormor. Ordet mormor betyr nok noe helt annet for meg enn for de fleste andre jeg kjenner. Du var ikke som andre hverken på den ene eller den andre måten, men du var deg selv hundre prosent gjennom hele livet.
At morfar forsvant fra deg så tidlig er nok noe du stille har avfunnet deg med, men jeg vet at det har vært sørgelig for deg å ikke ha noen å holde i hånden mens du ble gammel. Du fortalte meg det, fordi du ikke var redd for å snakke om de vanskelige tingene i livet.
Jeg er lei meg for at jeg ikke har vært mer tilstede for deg de siste par årene. Det har ikke vært fordi jeg ikke har villet være sammen med deg, eller fordi jeg ikke elsket deg nok. Men det har vært veldig rart å se den sterke klippen som du en gang var svinne så hen som det du til slutt gjorde. Hvor mange ganger har jeg ikke hatt lyst til å ringe deg, men vært redd for å høre hvor dårlig det egentlig stod til.
Men som sagt, det er ikke det jeg kommer til å huske. Jeg kommer alltid til å huske deg for styrken din, og din evne til å ta vare på og vise omsorg for andre. Du var raus med tiden din, og ga av deg selv etter beste evne.

Jeg kan ikke beskrive med ord her og nå hvor mye jeg kommer til å savne deg. Men du har etterlatt deg et tomrom som ingen andre noensinne vil kunne fylle. Jeg kommer aldri til å glemme eller undervurdere hvor mye du har betydd for meg.

Hilsen mormors lille my

Arjasavn

Savner Arja masse akkurat nå.
Har hatt en flott uke, hatt bursdag, besøk av vakre mannen og levert semesteroppgave. Og nå er foreldrene her, og jeg elsker det. Men jeg savner Arja masse, og gleder meg til å komme hjem og leke og preke. Og øyne.
Og jeg gleder meg til å flytte, og jeg er skikkelig lat og flat nå som eksamen er over og det bare er de enkle tingene igjen.

På sporet av Tore

Jada, da var Gullruten historie, og en god en som sådan.
For å ikke tråkke noen på tærne, noe jeg forsåvidt gjorde rent fysisk i går,
skal jeg ikke legge ut detaljer fra eventuelle champagnepregede minner
som surrer og ruller i filmboksen.
Det beste er at man blir så blassert at man ikke aner hvem man kjenner
og hvem man bare har sett på TV.
Litt surrealistisk. Og en stor takk til Tore Strømøy.

Surrealist? Javisst.

Har skikkelig dilla på Detektivbyrån.
Og skal kanskje flytte? Det hadde vært noe.
Jeg digger Finn.no i dag, de har mange rare greier.
Jan sin sjablong av meg blir skikkelig fin.
Hybelen er skikkelig rotete, og jeg må nok pent rydde
Har tatt notater av syv kapitler i dag.
Og klippet ferdig filmen? Hmm.
Jeg føler at ting går litt for på skinner her.
Burde egentlig vente på gjøre meg klar for den store smellen.
Men gjør jeg det? Hmm...
Nei.

Onsdagsmandag.

Hjemme igjen etter flottastisk tur til Pors.
Mannen ble glad fordi jeg overrasket ham,
og jeg ble glad fordi han ble glad.
Arja er fremdeles den fineste jeg vet om,
og vi kan lage kvalm eller ikke lage kvalm,
alt ettersom hva vi har i bagasjen.
Nikolas er fineste mannen nest etter fineste mannen
og jeg kjenner jeg leter etter mer Nikolas
i livet mitt.

Eksamenslesing er drit, men jeg har vært flink
og klippet semesterfilmen neeeeesten ferdig i dag.
Vil leke.

Askefast

Egentlig er jeg ganske glad for tiden, men nå er jeg ganske sint.

Jeg VIL hjem i helgen og feire min kjæres bursdag, men det er visstnok dårlig føre.

Det irriterer meg ganske heftig, men jeg SKAL få det til, for han fortjener det.